Uansett det jeg tenkte jeg skulle skrive litt om er fylla. "Fylla på byen" for å være mer spesifikk. Nesten alle mine venner bedriver helgene sine med å drikke. Og ikke bare som de drikker, men de drikker seg drita. De vet ikke hvor de er, hvem de er med eller hvor telefonen er. Men alikevel skal de på byen. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i en god fest hvor jeg kan drikke meg avskyelig jeg også, Men det jeg aldri har sjønt vitsen med er denne ravingen fra bar til bar.
Tenkt situasjon som skjer sånn ca hver gang. "En sitter en koselig gjeng av venner og randoms i ett hus, de drikker. De er fulle, de snakker og de har det kjempegøy. De drikker l
itt mer og har det enda gøyere. Så er klokka plutselig 11.45. "Oy shit! Nå må me komma osse på byen." Og folk i sin fulleste tilstand skal få med seg alle tingene sine, og den fulleste veninna som sover på do, og tusler ned der taxiene venter. De betaler en halv million bare for å komme seg frem til utestedet, og når de er kommet frem der så er det kø i mange kvartaler før de endelig kommer seg frem til inngangen. Og når de endelig tror de faktisk kommer seg inn så er veninna som sov på doen blitt så dårlig av taxituren at hun spyr på skoene til dørvakten. Kommer de inn der? Nææ, tror ikke det.Når vårt fantastiske kalas endelig kommer seg inn på et utested har de mistet halvparten av vennene sine og resten har vondt i både armer og bein. Fordi køen utenfor bare var masse fulle fjortiser som selvfølgelig alltid skal sloss.
Inne på utestede er det så tettpakket med folk at en nesten vil misunne en sild i en ehh tønne, (Finnes det nå i våre dager? Jaja jallefall...) ...og musikken er så høy at man i hvertfall ikke klarer å høre den kjekke fyren vedsiden av deg spørre om veien til toalettet. Så du står bare der å smiler og nikker for å virke vennlig og søt. Men det resulterer i at fyren ser snålt på deg og går sin vei. Da du endelig får summet deg etter at en fyr sølte ølen over hele deg og ødela de nye skone dine, så må du brøyte deg vei fram til vennene dine. Med albuer og klør klarer du endelig å komme deg fram til vennen dine som står å danser i en slags raving/prøv-å-ikke-fall-flat-on-your-face tilstand. Du begynner å "danse" litt med og er veldig fornøyd med deg selv for at du enda står oppreist. Da du ser på klokka viser den 02.00 og utestedet stenger om en halvtime. Da er det bare å komme seg ut av utestedet før alle de andre. Og siden alle skynter seg så står du igjen der alene uten venner og med øl i sokkene. Fillen tenker du og tusler bort til BurgerKing for å kjøpe deg en burger. En blir jo sulten av å ikke gjøre noe fornuftig. Klokken runder 03.45 før du endelig er i seng. Alkoholen er på vei ut av kroppen og fylleangsten er på vei inn."
Så hva er dette utrykkelige behovet til å gå "ut på byen". En har det alltid mye kjekkere på voshet uansett. Hver gang jeg tar opp dette får jeg høre "Men det er kjekt å danse, og vi blir kjent med så mange nye mennesker" eller "Ja, men det trenger jo ikke bli kjipt, en kan jo alltids finne seg noen." MHM.... Der kom mitt neste ting: fyllesex. Skal ikke begynne på det en gang, tar det i et annet blogginnlegg.
Men i hvertfall for å konkludere, hvorfor er det slik at man føler ser forpliktet til å få på byen når en vet at hver gang så blir det kjipt. Hvorfor ikke bare være på festen og ha det drittkult!! Neida fordi folk tror at de er nødt til å gjøre visse ting fordi det er forventet av dem, eller at de bare tror det skal være sånn. OG JA!! Jeg påstår dette her! Av nøye observasjoner og fieldwork, og seriøs forskning. ;)
